Obskur kamera

Ryddeaksjon

Stockholm (i pur Filmavisenstil)

Blant de mest minneverdige sitatene fra kommentatorsporet er disse:
...being a city without slums or beggars...
...Sweden is probably the most electrified country in the world...
...and here we introduce two attractive women. Just to prove our point...

Guilty pleasures

Selsom anekdote (egnet for hastverk)

Altfor mye skole om dagen til å oppdatere bloggen jevnlig. Men en anekdote kan man vel koste på seg. Denne er hentet fra Charles Mingus` selvbiografi Beneath the underdog (1971); en diskusjon mellom Charlie Parker, Fats Navarro og den blinde pianisten Lennie Tristano:

[---]But I was there with Bird as Lennie tried to tell him there was no God. And Bird said, "Are you sure Lennie? The job is open? I`ll take it. On your knees, Tristano. Thank me for all I have given you. On your knees, blind fool without any eyes within his soul. Worship the bird that flies without wing!"[---)

Sitatet er funnet i den svenske jazzkritikerbibelen Skriva om jazz - skriva som jazz, som jeg opptil flere ganger har vurdert å stjele fra Stadsbiblioteket i Stockholm. Den er, mildt sagt, vanskelig å oppdrive annensteds.

Mata Hari (opphøyd i annen)

Les for all del PO Enquists bokomtale av biografien til den svenske spionen Karin Lannby.

Selv om Enquists panegyriske og noe eksotifiserende avstandsforelskelse (han viser en lignende affeksjon for Ulrike Meinhof i Et annet liv) mer enn skinner gjennom i teksten, har den nok trivia til å få deg til å lete etter fem nye biografier i samme slengen:

Den spanske borgerkrigen, annen verdenskrig, agent for kommunister, infiltrerte svenske nazistmiljøer, Franco, Ingemar Bergman, Albert Camus, navneskiftet, en mulig død i Paris...

En besynderlig bokomtale er det også. Å gjenfortelle hele livshistorien og ikke et ord om bokens innhold eller plettfrie gjennomførelse/tilkortkommenheter?

En akademisk avskjed?

Claude Levi-Strauss døde 1. november, 100 år gammel.

Det er en typisk slik nyhet som ender opp som en notis i kulturdelen i landets mer kondisjonerte (nett)aviser. Jeg kom i samme øyeblikk til å tenke på at Levi-Strauss faktisk er den eneste vitenskapsmannen som har skrevet en bok som har fått en flatterende plassering i bokhylla.

"I hate travelling and explorers".

Slik åpner reiseskildringen Tristes Tropiques (1955). Sosialantropologens himmelropende ambisiøse nedtegnelser innbefatter en åttesiders skildring av solnedgangen; lik et fordømt heksebrygg av moderne filosofi og vitenskap gestaltet som reiselitteratur.

Det er i det hele tatt mye som er merkverdig ved boken, blant annet den avsluttende frasen:

"...or in the brief glance, heavy with patience, serenity and mutual forgiveness, that, through some involuntary understanding, one can sometimes exchange with a cat."

Velegnet som gravskrift?