Viser innlegg med etiketten PO Enquist. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten PO Enquist. Vis alle innlegg

torsdag 5. november 2009

Mata Hari (opphøyd i annen)

Les for all del PO Enquists bokomtale av biografien til den svenske spionen Karin Lannby.

Selv om Enquists panegyriske og noe eksotifiserende avstandsforelskelse (han viser en lignende affeksjon for Ulrike Meinhof i Et annet liv) mer enn skinner gjennom i teksten, har den nok trivia til å få deg til å lete etter fem nye biografier i samme slengen:

Den spanske borgerkrigen, annen verdenskrig, agent for kommunister, infiltrerte svenske nazistmiljøer, Franco, Ingemar Bergman, Albert Camus, navneskiftet, en mulig død i Paris...

En besynderlig bokomtale er det også. Å gjenfortelle hele livshistorien og ikke et ord om bokens innhold eller plettfrie gjennomførelse/tilkortkommenheter?

fredag 16. oktober 2009

Fredag og forfatterintervjuer 2

Et ulykkelig sammentreff: Nobelkomitéen overså PO Enquist, mens jeg glemte å blogge på 75-årsdagen hans, til tross for å ha lest et strålende essay i kvalitetsavisa Dagens Nyheter i slutten av september. Plaster på såret: et to delers intervju der en inspirert Enquist prater med Suzanne Brøgger. Vår tids største svenske forfatter?



tirsdag 4. august 2009

Et annet liv


Biografien til PO Enquist er fremragende stykke litteratur, en virkelig skjønnlitterær biografi. Les den på reise gjennom Sverige og den gjør kanskje enda større inntrykk (joda, jeg at veit at et litterært objekt bare kan representere et sted i den virkelige verden og alt det der, men det betyr vitterlig ikke at effekten ikke kan oppstå...)

En innskytelse: Ingmar Bergman må være en av få mennesker som har fått oppkalt en værtype etter seg. Hver gang det rolige regnet setter i gang på den lille sandklippeøya like nord for Gotland, kaller lokalbefolkningen på den lille øya det for Bergmanregn, ettersom Bergman elsket å stirre ut på regnværet.

Hvor vil jeg med alt dette? Jo, til et utdrag fra Enquists Et annet liv. En middelmådig poetikk Enquist skrev i samråd med andre unge litterater fikk sin anvendelse på vennen Bergman, som hatet intervjuer, helt til han ble pensjonist og/eller fikk råd fra sin forfatterkompis, Per-Olov:

Nå forteller han Bergman at hans problem med journalister er lette å løse. Samme hva de spør om, sier han, skal du bare ta en kort pause, liksom et reflekterende øyeblikk, og så skal du svare at "Jaa, det er i skjæringspunktet mellom språket og moralen at vår nye frihet blir synlig".

Forvirret og lattermild spør Bergman om han virkelig kan svare slik på alt mulig, uansett hvordan spørsmålene lyder, og blir innstendig forsikret om at så er tilfellet. Intervjuene kommer til å bli flate.

Bergman blir svært begeistret, går for å hente en blyant og noterer nøyaktig. "Det er i skjæringspunktet...mellom...språket og moralen...he he he...at vår nye frihet...he he he...blir synlig".