Netthandler (utenom de vanlige)

Etter å ha vært innom plateselskaper på nettet tidligere, tenkte jeg å kjøre et lite oppsamlingsheat på nettbutikker. Amazon, Cdon og Platekompaniet er kanskje billige alternativer, men scorer lavt på karma og bakgrunnsstoff. Her er dagens foreslåtte reise gjennom netthandeljungelen:

1. Audiatur
Selvskreven kandidat blant norske bokhandlere (og festivaler) på nettet. Et flott initiativ som samler mange av de mest relevante mindre forlagene i Skandinavia. Strålende utvalg. Man får dessuten bøkene i posten på gamlemåten, med navn og adresse håndskrevet på pakka og vedlagt faktura. Farlige saker.

2. Jazzloft
Med den treffende, om enn litt prektige undertittelen "Music for people who listen", er Jazzloft definitivt blant de mer pålitelige nettbutikkene hva ny musikk angår. Oppdateres ofte, rik på informasjon og linker. Stadig flere nye titler kan også streames. Prisene er riktignok ikke alltid like fordelaktige, men moro er det, lell.

3. Record Mania
Presumptivt en LP-sjappe, som også spesialiserer seg på out of stock-materiale, hvilket gjør det til en ganske eksklusiv forretning. For ikke å snakke om etterlengtet; i stedet for å bestille dyre utgivelser langveisfra gjennom Amazon, kan du skaffe deg strøkne LP-er for et par hundre svenske og få platene levert mye raskere. Fører hip-hop, jazz, soul, afro - alle gode ting her i livet.

Rap og øl

Like sikkert som at Hennessy er den store rapspriten, er Heineken det store rapølet. Man skulle kanskje tro at majoriteten av selvhevdende MC`s ville valgt seg et mer mandig alternativ (Guinness, anyone?), men slik er det altså ikke.

Litt bevismateriale:

"True in the game, as long as blood is blue in my veins
I pour my Heineken brew to my deceased crew on memory lane"
NAS

"I grab the dice, place your price, all you men are mice
Riffin as I'm sippin on a Heineken and gettin nice"
Kool G Rap

"I got a six pack of Heineken and Big Kap on the wheels"
In two laps, I give Stella Her Groove Back"
Redman

"Sittin' around the house, gettin' high and watchin' tube
Eating Colonel's chicken, drinkin' Heineken brew"
Beastie Boys

"And Heineken, I told him much obliged friend
What I gotta spend, if I only touch her thighs then?"
Danger Doom

Ikke de dypeste linjene i verden kanskje, men genuin lyrisk produktplassering, om ikke annet.

Ambivalens

Bukowski fungerer kanskje best som en snakkesalig motvekt til litteraturens selvgodhet; småborgeligheten og dannelsesidealene. En usammenhengende og lett ruspåvirket, sådan.

Jeg hadde en foreleser en gang som fortalte at hun ikke orket å gå på litterære arrangementer fordi hun ble så utmattet av den selvhøytidelige atmosfæren under opplesninger av dikt og tekster.

Det er et forståelig synspunkt. Bukowski sier det sånn: Poesi er generelt ganske kjedelig og pretensiøst.

Sant nok. Men på den annen side er Bukowski litt banal.

Også videre.

Artikkelras

Til høyre: Sicklasjön, den lille innsjøen rett ved der jeg bor. Et kjærkomment sted å stikke av med kaffekoppen og pensumlitteraturen tidlig i semesteret, et sted å hutre seg til på senhøsten.

Men fra asken til ilden: to nye artikler publisert på nettet i dag. Jeg er tålelig fornøyd med utfallet og noterer meg at det later til å bli en høst med mye skriving:

- Stockholmssyndromet. Om tilværelsen som norsk student i den svenske hovedstaden. I Universitas.
- Elvins eksempel. Om umuligheten av å notere rytmikk. For det nyoppstartede nettstedet Nyss.

Snart følger et par ferske blogginnlegg her på Egne Hoder også: en deskriptiv gjennomgang av komponisten Fredrik Ljungkvist. Og et essay om rap og kvinner. Politisk korrekt? Kanskje. Men lesverdig? Det håper jeg. I tillegg kan man med tid og stunder lese en kritisk artikkel om Palmesaken for Nyss, som jeg tror blir grym.

Stockholm gjør seg godt på bilder:

All the things you are (tre versjoner)

Brad Melhdaus virtuose All The Things You Are-variant har klare Keith Jarrett-referanser. Flott utført, men med en karakteristisk konserthus-eleganse?



Om ikke Jim Hall har den fineste tonen i jazzgitarhistorien, er det temmelig nære på. Melodiøs minimalisme fremfor energiske krumspring.



Klassisk Bird-materiale. Gjennomarrangert, med en seig streit og Parkers melodibærende kor.

Finnes det noen jazzvideoer som ikke får seks stjerner på Youtube, forresten?

Et vektig argument?

Det sies ofte at europeiske middelklasserappere prøver å late som de kommer fra Bronx.

Den eksentriske nordsvenske swingrap-pastisjen Movits, som nylig fikk promotid på amerikansk TV, har trykket opp t-skjorter for å gjøre narr av hele problemstillingen, på historisk grunnlag:

Jonas Jonson Brunk (alt. Jonas Jonasson Bronk, Jonas Joanssen Bronck), född 1600 i Komstad, Sävsjö kommun, död 1643, är enligt historien den man som gett namn åt stadsdelen Bronx i staden New York, USA. Han lär ha köpt en bit mark av indianerna. Marken kallades av folk där för Bronk's Land och så småningom bara Bronx.

En herlig påpekelse, spør du meg. Musikkpressens evinnelige underminering av "svart" musikk i Skandinavia (oftest med underteksten "godt til å være norsk") er langt verre enn enkelte artisters vaklende identitet.

Trist anno...1965