Første søndag i advent

Og Bukowski sa til hyrdene:

[...] jeg hører heller julemusikk
i juli
mens jeg trues
på livet av
en kvinne.
det er da
jeg behøver den -
det er da
jeg trenger
Bing Cosby og alvene
og noen raske
reinsdyr.


nå sitter jeg her
og lytter til dette,
for årstiden, korrekte
skrapet - det er så
sukkersøtt -
jeg ville heller ha spilt
et sett pingpong
med Hitlers gjenoppståtte
spøkelse [...]

Ambivalens

Bukowski fungerer kanskje best som en snakkesalig motvekt til litteraturens selvgodhet; småborgeligheten og dannelsesidealene. En usammenhengende og lett ruspåvirket, sådan.

Jeg hadde en foreleser en gang som fortalte at hun ikke orket å gå på litterære arrangementer fordi hun ble så utmattet av den selvhøytidelige atmosfæren under opplesninger av dikt og tekster.

Det er et forståelig synspunkt. Bukowski sier det sånn: Poesi er generelt ganske kjedelig og pretensiøst.

Sant nok. Men på den annen side er Bukowski litt banal.

Også videre.

Vi har ingen penger, kjære, men vi har regn

kall det drivhuseffekten eller hva du vil


Charles Bukowski (1920-1994)