Jeg intervjuet oversetteren Christian Rugstad for Radio Revolt i fjor høst. Faktisk har jeg vanskelig for å huske i hvilken forbindelse, men det var i alle fall et intervju jeg hadde et sterkt ønske om å gjennomføre, av interesse for prosjektene til Rugstad, hans evne til å nærme seg intrikate verker på en forbilledlig måte.
Rugstad oversetter fra både spansk, portugisisk og engelsk, og på 1990-tallet gjennomførte han blant annet to meget gode adapsjoner av Fernando Pessoas Uroens Bok og Julio Cortazars Paradis, begge i Solums Fabula-serie.
Vi snakket litt om Paradis, om oversettelser og om det norske språket. Rugstad hadde noen særs interessante synspunkter som jeg tenkte å gjengi her:
- Kan du si litt om hvilke utfordringer du opplevde under arbeidet med Paradis?
- Det er en veldig spesiell bok, som naturlig nok bød på mange slags utfordringer, spesielt språklig. I visse kapitler har Cortazar laget sitt eget språk, disse har jeg igjen måttet oversette til en slags norsk non-sense. Det samme gjelder i de partiene der han leker seg med tidligere tids tekster, for eksempel den spanske realisten Galdos, en forfatter han regelrett driver gjøn med.
- Hvor lang tid tok oversettelsesprosessen i dette tilfellet?
- Jeg vil tro at jeg brukte 10-11 måneder.
- Gledelig nok ble dine norskspråklige oversettelser av Pessoa og Cortazar begge utsolgt fra forlaget. Hva tenker du om at såpass smale titler oppnår en slik popularitet?
- Det er klart at det er overraskende. Men det er ofte sånn med sære bøker, det kan kanskje være plass til en, i løpet av et år.
- Du oversetter fra flere språk, noe som gir deg et visst overblikk. Går det an å si litt om egenskaper ved det norske språket? Noe du vil fremheve?
- En ting jeg føler er fordelaktig ved det norske språket er at man kan lage ordkombinasjoner på en smidigere måte enn på spansk og engelsk. Dette er noe jeg benytter meg mye av, som i tilfellet Cortazar.
- Det er et veldig interessant aspekt du peker på der! Mulighetene for å lage nyord er åpenbart store på norsk. Likevel: det finnes enda mange sentrale verker som enda ikke er oversatt til norsk. Thea Seliaas Thorsen pekte på det absurde at hun er den første som oversetter Ovids Heltinnebrev til norsk. Kort sagt: Holder omfanget og kvaliteten på norske oversettelser nivået?
- Ja, det er jeg ganske så sikker på. I løpet av det siste 20 årene har i alle fall kvaliteten på den oversatte litteraturen blitt vesentlig bedre. Samtidig er det de mindre forlagene som tar mest ansvar.
En liten langefinger til de store forlagene til slutt der, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar