Mitt nye tilholdssted er i Hammarby sjöstad, en nyetablert bydel söder om söder.
Men dagen i dag ble benyttet til en liten oppdagelsesferd i en av Stockholms største bydelsområder, Södermalm. For å komme seg dit trengs både tvärrbanan og tunnelbanan, men på grunn av rimelig effektiv kollektivtransport tok reisen mindre enn et kvarter. Akkompagnert av den siste plata til PJ Harvey og John Parish, en styggpen plate som forøvrig anbefales på det varmeste.
Uansett: etter å ha vandret en ettermiddag gatelangs i Sveriges svar på Grünerløkka, er det mange inntrykk å fordøye. Eller vent, å kalle Söder Sveriges Grünerløkka er forresten en Oslosentrisk fornærmelse. Mot begge bydelene. For Söder er virkelig en storbybydel. Ikke et forvokst Grünerløkka, med et par store gater og noen kvartal på tvers, men snarere en høyreist og diger arbeiderbydel, som under mellomkrigstiden faktisk hadde opp mot 150 000 innbyggere, i motsetning til dagens befolkningstall på omlag 100 000, innenfor "tullerna".
Husene er høyere her, gatene er lengre og breiere, i alle fall opp til høydedragene der gamlebybebyggelsen og brosteinsbelagte gater tar over, i en sammenhengende bergogdalebane-arkitektur som vender ut mot Gamla Stan.
Karakterisk for gatebildet i Söder er særlig gasslyktene og tettheten av kneiper, ofte med populære motesjapper vis-á-vis. Og om dette høres ut som en frase fra en fordømt reiseguide, så er det likevel ganske så sannferdig.
Sammenlignet med Oslo er gatene her også svært folketette. Trengselen er i det hele tatt påtagelig, og du sitter sjelden alene i en toseter på t-banen, selv i feriemåneden august.
Økologisk er et stikkord i hele bydelen. Det er nesten umulig å finne dagligvarebutikker eller kaféer der du ikke tilbys "ekologiskt" i første omgang, for så å eventuelt måtte spørre eller lete deg frem til alternativet, de ikke-økologiske produktene.
Et mulig tilskudd til svenskevits-stammen er det kuriøse poenget at SL har tatt seg bryet verdt å merke rullebanene med skilter der det står "upp" eller "ej upp" - som om man ikke skulle evne å avsløre forskjellen ved å se på rulletrappa hvilken vei den beveger seg!
I serviceyrket er svenskene imidlertid oss fullstendig overlegne. Når to av tre kassadamer i løpet av dagen spør meg: "Är du norsk?", fortsetter "Va gör du i stan?", for så å følge opp med et smilende "Välkommen till Stockholm", slår de galant beina under myten om stockholmernes storbydekadanse.
Men så skal det vel også sies at den tredje svarte meg på kav svenskengelsk.
Mens jeg på min side har pugget nok i forkant av min kommende svenskprøve til å finne ut av noen eiendommelige oversettelser allerede; min foreløpige favoritt er rumrent, en mer generell variant av stuereint.
Fortsettelse følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar