Enkelte animasjonsfilmer gjør så sterkt inntrykk på deg som barn at det finnes scener som fremdeles sitter som brent fast i hukommelsen din. Per Åhlins Resan till Melonia fra 1989, er en slik film.Som en motsats til Disneyfilmenes glansede dyrefigurer skrider Åhlins personlige variasjon over William Shakespeares Stormen fram.
Handlingen utspiller seg på to øyer: den noe utopiske, frodige vulkanøya Melonia, og industrialiserte Plutonia, der barnearbeiderne holdes som slaver i store, grå fabrikkbygninger.
Et ambisiøst, men sterkt filmprosjekt som formelig bobler over av inspirasjon og overskudd. Bare hør på dette metafiksjonelle grepet: figuren William finner manuset til Shakespeares skuespill og øver inn aktene som et slags subplot allerede i begynnelsen av filmen.
Når Plutonia senere blir frigjort på magisk vis, settes stykket opp i et nedlagt teater, der filmen avsluttes med et fyrverkeri av en finale.
Om det euforiske tropeparadiset Melonia kan være i overkant bedøvende, i alle fall i voksen alder, er dystopiske Plutonia desto mer fascinerende:
