LSB på Hornstull Strand, 1. desember:Trioen Ljungkvist, Strid & Bertling introduseres som verdens beste band. Drøye førti personer i rommet. Åpningen: En slakk swing, jevn prating i bakgrunnen (som alltid på hippe steder der det spilles jazz som et slags emotivt bakteppe). Trioen lar seg ikke stagge: jevn økning til rask swing. Ti minutters saksofonkor. Kruttsterkt nå. Noen går. Like greit.
Notér: Strid er modig. Tør å spille trommesolo stille, lavt, sakte. Folk stilner faktisk. Finstemte trommer (som i godt stemt). Bertling bruker buen som i oppvarmingen til en orkesterprøve (gangbart bilde?). Filmskjermen i bakgrunnen viser King Kong uten lyd (sjekke årstall? Svarthvittversjonen). Bassklarinett og bassen i samspill med tommene. Jævlig organisk, i betydningen akustisk lyd, kvalitetsinstrumenter; folk som har brukt mange år på å tilegne seg en skikkelig tone i hornet.
Men kanskje litt "tregira"? Veksler mellom rubato/medium swing, lavmælt free-time og fullt kjør (både i og ute av takt).
Høy kvinnelatter under et fint basskor. Faen heller. Lar jeg meg for lett provosere? Kanskje like malplassert som poesi i det offentlige rom. Derfor nødvendig. Da Bergman døde skrev en britisk kritiker: "filmene hans gjorde meg deppa". Og så? Gjenkjenner en låt: LSB Vals. Strid kliner til med et slag i ff midt i balladen. Folk skvetter, reellt.
Imponerende tydelighet i lange strekk. Påtvinger seg oppmerksomheten min. Ljungkvist, en tendens: endevender enkle rytmiske motiv, forandrer dynamikken, tvinger trioen inn i stemningsskifter. En publikummer gir dem følgende epitet i pausen (en bekjent?): Fan, vad bra ni är!
Andre sett: L. bytter til klarinett. Lytting (eksepsjonelt, dette). Der Nilssen-Love spiller jevne virvler er det noe skredaktig over Strids spill, overaskelsesmomenter! Kanskje tjuefem personer igjen i publikum nå (det er sen tirsdag kveld). Sedvanlig: den ene karen foran scenen som frenetisk vugger hodet og høyrefoten til åttendelene. Humor: de stopper kort, ler, spiller videre. Siste låta? Overhørt i salen: "Er den musikken sånn her hele tiden?"
Applaus, ganske hjertelig.
