Det føles nesten litt som å ramse opp gamle venner: å gå igjennom bandprosjektene man har vært innom i løpet av tida fra barneskolen til midten av 20-åra. Antallet er alltid større enn man først kommer på.
Et lite utvalg av ymse prosjekter jeg har vært med på, i kronologisk rekkefølge:Pentagon
Begikk flere juleballkonserter. Svært nære relasjoner til skolekorpset (både med tanke på medlemmer, utstyr og lokaler). Repertoar fra Mustang Sally, via Basket Case til Rain. Pluss en versjon av Bombtrack, spilt inn før vokalisten kom i stemmeskiftet. Det er forresten godt mulig jeg var landets største Rage Against the Machine-fan på tidspunktet. Minst to opptak, begge på kassett (way back!).
Uriaspost
Det lengstvarende og merkeligste prosjektet. Mulig undertittel: To rappere som ikke er rappere. Resulterte i et utall obskure demoer, der den første, Planet Preludium, er en orgie i Quasimoto-lignende skits om lindetrær og sivilpoliti. Det skal eksistere en mystisk minidisktape med den nå landskjente Chirag Patel, samt et slags stoneranthem med AstroMell, i et svært begrenset opplag (les: et eksemplar). Man veit aldri med Urias.
Pizza Delivery Boys/Mr. Doug/Standby
Det er uunngåelig. Kombinasjonen av musikklinja og videregående skole avstedkommer oftest: a) hvitt funkband, b) Dream Theater-coverband og, om man vil være mer biografisk; c) videre musikkutdanning. Vi hørte definitivt til kategoriene a) og c), med en noe merkelig bandbesetning: sax, tangenter, gitar, bass og to trommiser - ikke som i to trommesett eller en trommis og en på perk, snarere: én spiller, én henger i øvingslokale. På korpsmanér. Foreviggjort på demo og på nok en forsvunnen minidisk, innspilt i garasjen hjemme hos mamma på Sinsen.
John Silver & the pasteurized carrots
Black Sabbath/Led Zeppelin-pastisj. Lite konserter, langt hår. Black Dog-versjonene våre innebar alltid altfor lange trommesoloer, der resten av bandet gikk av scenen og jeg skulle holde på til de gadd å entre scenen igjen. På hver eneste konsert. Tror forøvrig dette var et ganske kult band. Det finnes ingen opptak som kan avkrefte/bekrefte antagelsen min.
Det lengstvarende og merkeligste prosjektet. Mulig undertittel: To rappere som ikke er rappere. Resulterte i et utall obskure demoer, der den første, Planet Preludium, er en orgie i Quasimoto-lignende skits om lindetrær og sivilpoliti. Det skal eksistere en mystisk minidisktape med den nå landskjente Chirag Patel, samt et slags stoneranthem med AstroMell, i et svært begrenset opplag (les: et eksemplar). Man veit aldri med Urias.
Pizza Delivery Boys/Mr. Doug/Standby
Det er uunngåelig. Kombinasjonen av musikklinja og videregående skole avstedkommer oftest: a) hvitt funkband, b) Dream Theater-coverband og, om man vil være mer biografisk; c) videre musikkutdanning. Vi hørte definitivt til kategoriene a) og c), med en noe merkelig bandbesetning: sax, tangenter, gitar, bass og to trommiser - ikke som i to trommesett eller en trommis og en på perk, snarere: én spiller, én henger i øvingslokale. På korpsmanér. Foreviggjort på demo og på nok en forsvunnen minidisk, innspilt i garasjen hjemme hos mamma på Sinsen.
John Silver & the pasteurized carrots
Black Sabbath/Led Zeppelin-pastisj. Lite konserter, langt hår. Black Dog-versjonene våre innebar alltid altfor lange trommesoloer, der resten av bandet gikk av scenen og jeg skulle holde på til de gadd å entre scenen igjen. På hver eneste konsert. Tror forøvrig dette var et ganske kult band. Det finnes ingen opptak som kan avkrefte/bekrefte antagelsen min.
Survival
Den klart mest internasjonale bandet på lista. Faste medlemmer: den aldrende ghanesiske vokalisten Alphonse Dasa (bildet) og en somalsk asylsøker på bass. Daværende vaktmester på Nasjonalmuséet og gitarist i infamøse Da Bushmen på gitar.
Samt en rekke medlemmer som kom og gikk under måltidene blant khatspisende afrikanere på Grønland (ikke uvanlig at jeg var eneste hvite mann i forsamlingen).
Hørte aldri mer fra bandet etter at honoraret mitt uteble etter konserten på Ghanas nasjonaldag i 2004 var unnagjort, og en diger ghaneser ville ta over trommesettet midt i konserten.
Wash trio/Naiv Sersjant
Et slags tokonsertersfenomen. Etter opptak å dømme spilte jeg stort sett basstromme på alle slagene i swingtakta (fintfølende). Det første prosjektet kulminerte i Wash trio, et ensemble som hadde en velutklekka strategi, men som vel egentlig aldri ble realisert i praksis. Jeg snakker om såkalte fram og tilbake-improvisasjonskart på tysk, uten vokal. Bjørnar Andresen ville vært stolt.
Gundersen/Skogstad/Rognerød trio
Ganske kult frijazzkonsept, men med litt for klare hentydninger til Ken Vandermark og Yun Kan 5 (en blåkopi, vil kanskje enkelte si). Repertoar på to låter. Som skapt for de indiske fingercymbalene mine, innkjøpt etter en disputt med en uærlig rickshawsjåfør i Delhi. Besetning: En astmatiker på trommer, en bassist med pungterte lunger og en saksofonist med kronisk øresus.
Boblere: Mens Vi Fukter Vår Flis, Viktor Wilhelmsen trio, The Great Big Taters, Blinderntrollets Venner, Suspekt/Kerfuffle, Untitled02, liveopptreden med Pang under Urrarock, GigaByte. Og en hel drøss med nachspiel-prosjekter.
Et slags tokonsertersfenomen. Etter opptak å dømme spilte jeg stort sett basstromme på alle slagene i swingtakta (fintfølende). Det første prosjektet kulminerte i Wash trio, et ensemble som hadde en velutklekka strategi, men som vel egentlig aldri ble realisert i praksis. Jeg snakker om såkalte fram og tilbake-improvisasjonskart på tysk, uten vokal. Bjørnar Andresen ville vært stolt.
Gundersen/Skogstad/Rognerød trio
Ganske kult frijazzkonsept, men med litt for klare hentydninger til Ken Vandermark og Yun Kan 5 (en blåkopi, vil kanskje enkelte si). Repertoar på to låter. Som skapt for de indiske fingercymbalene mine, innkjøpt etter en disputt med en uærlig rickshawsjåfør i Delhi. Besetning: En astmatiker på trommer, en bassist med pungterte lunger og en saksofonist med kronisk øresus.
Boblere: Mens Vi Fukter Vår Flis, Viktor Wilhelmsen trio, The Great Big Taters, Blinderntrollets Venner, Suspekt/Kerfuffle, Untitled02, liveopptreden med Pang under Urrarock, GigaByte. Og en hel drøss med nachspiel-prosjekter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar