Rosa horisonter kan minne deg på så mangt, for eksempel tidenes mest utskjelte norske film, Aune Sands legendariske Dis - en historie om kjærlighet (1995). Dette på tross av at man er for ung til å ha sittet i salen og ledd seg gjennom den.
Og om det er ekstremt oppbrukt å hakke på Sands filmografi, kan man nøye seg med å føye til at man, hverken før eller siden, har sett en film der dialogen i all hovedsak er overlatt til voiceover, med tilsynelatende dype, men akk-så-sjablongaktige, poetiske fraser: "som en du kjente, men egentlig aldri har kjent."
På denne tiden av året kan man også vurdere å adoptere denne minneverdige onelineren:
Hver morgen tar jeg meg en lang, varm dusj og venter på skumringen.
