Ambivalens

Bukowski fungerer kanskje best som en snakkesalig motvekt til litteraturens selvgodhet; småborgeligheten og dannelsesidealene. En usammenhengende og lett ruspåvirket, sådan.

Jeg hadde en foreleser en gang som fortalte at hun ikke orket å gå på litterære arrangementer fordi hun ble så utmattet av den selvhøytidelige atmosfæren under opplesninger av dikt og tekster.

Det er et forståelig synspunkt. Bukowski sier det sånn: Poesi er generelt ganske kjedelig og pretensiøst.

Sant nok. Men på den annen side er Bukowski litt banal.

Også videre.