Mina drömmars stad

John Coltrane spilte inn den den svenske folketonen Ack, Värmeland du sköna på LP-en Impressions (1963), under tittelen Dear Old Stockholm.

Selv mener jeg Impressions er en av de mer undervurderte Coltrane-utgivelsene (hvis en slik beskrivelse overhodet gir noen mening), kanskje fordi den består av en ansamling mer eller mindre spontane innspillinger.

Original-LP-en består i all sin enkelhet av det modale tittelsporet, esoteriske India, den flotte balladen After The Rain og midtempo-bluesen Up Against The Wall, foruten den omtalte svenske folketonen, som Coltrane ofte spilte live på begynnelsen av 60-tallet.Oversettelsen av denne, som altså innebærer en "forflyttning" fra Värmeland til Stockholm er besynderlig (og en slags personifisering av denne er faktisk Monica Zetterlund, som ble født i Värmelandsdistriktet i 1937 og døde i Stockholm i 2005, under tragiske omstendigheter).

Det kan ha vært Stan Getz som først døpte om folketonen den svenske historikeren Anders Fryxell gav navnet Värmlandsvise i 1822. Dette er mest plausibelt; da Getz giftet seg med en svensk kvinne da han flyttet til Europa for å bukt med rusproblemene sine. Han spilte også inn låta lenge før Coltrane, allerede i 1951.

Andre tidlige versjoner av låta er spilt inn av Miles Davis (1952), Donald Byrd (1958) og Bud Powell (1963).

Turnerende jazzmusikere viste stor affeksjon for den svenske hovedstaden, så vel som for København og Paris, de store europeiske jazzbyene på denne tida. Hvis du følger denne linken kan du høre mer om hvorfor.

Coltrane-kvartetten med Coltrane, Elvin, Garrison og Tyner spilte live i Stockholm i 1962. Angivelig har en ivrig publikummer filmet seansen på gudene-vet-hva-slags medium og foreviggjort et fabelaktig fantasifoster av et band under en fremføring av I Want to talk about you, en ballade av Billy Eckstine.

Man kan tydelig høre hvordan kvartettens uttrykk er i ferd med å utkrystallisere seg, og det kulminerer et par år senere med A Love Supreme. Standardlåta spilles lyrisk, lett, men likevel energisk, Coltrane er på hugget, tar sjanser, han improviserer konsentrerte, radbrekkende motiv underveis i koret, mens kompet sitter som støpt og Elvin følger uavbrutt opp med alle sine epokegjørende særtrekk: bomber, synkoper, fills.